Forlagets omtale:Ikke siden romanen DRØMMEHJERTE har Cecilia Samartin skrevet om Cuba. Men etter ti år har hun på ny klart å skape en hjertevakker fortelling fra hjemlandet hun så sårt savner. Doña Maria er en stolt, eldre kvinne som nå bor på ett rom i herskapshuset som før revolusjonen tilhørte hennes familie. Hun gleder seg til at nevøen Ernesto, skal vende tilbake fra utlandet. Men Maria kjenner ikke sannheten. Ernesto lever under grusomme forhold i fengselet for sin opposisjon mot regjeringen. Hans kone Silvia nektes gang på gang å besøke ham. Hun inviterer de andre kvinnene på venterommet til å gå med henne fra kirken til en park i byen hver søndag. De tar på seg hvite klær og går med en rosa gladiol i hånden. Frihetsbevegelsen "Las Damas de Blanco", "Kvinner i hvitt", er født. I DOÑA MARIA briljerer Samartin med sitt magiske språk og unike menneskeskildringer. Romanen har et sinnrikt plott, der mye viser seg å være helt annerledes enn man først trodde.
Og mens jeg leser ( hører), så gimper jeg
3 kommentarer:
For en tilfeldighet :) jeg var ferdig med siste CD --på øret -- i går . En sterk skildring av en annerledes virkelighet .
Les den boka da jeg var i Spania i
januar. Ei flott bok som lærte meg
litt mer om hvordan det faktisk er
i Cuba.
Spennende med slike bøker som også
gir en et innblikk i dagens situasjon
til mennesker som lever under andre
forhold enn vi gjør.
Ønsker deg ei velsignet god helg :)
Takk for hilsen! Jeg må se å komme meg på biblioteket og låne en lydbok igjen. Takk for tips om denne boka. Og så fint du gimper! Jeg liker å strikke til lydbøker. Ha en god søndag!
Legg inn en kommentar