Om en måned er det lillejulaften

Jeg måtte bare skifte bakgrunn. Nå har alt løvet falt av trærne, da kan ikke jeg sitte her med masse orange og gult løv, nei, nå blir det stjerner og lilla, engler og sånt.
Noen (trofaste?) lesere kommenterte at linken til boken jeg henviste til i forrige innlegg, ikke var helt som den skulle. Nå er det ordnet! Stikk innom og les om en god bok, og aller helst, les boken! Gjerne med ørene. det er fantastisk. Jeg har forresten begynt på en bok av en kar som heter Henry James. Han har blitt et familiemedlem på en måte, så jeg syntes jeg måtte bli litt kjendt med han. Jeg er ikke helt sikker på om jeg liker han, men han skal få noen sjanser. Boken heter Tommeskruen, og er litt skummel, tror jeg. Er ikke kommet så langt. Hvorfor leser jeg ham? Fordi jeg er nysgjerrig på forfatteren som min kjære datter bl.a. skrev om i sin master.
 I helga var det en masse (jule)messer rundt om. Jeg var ikke på en, iallefall ikke på en ordentlig. men jeg var i en barnedåp, og det var fint. Er litt stolt over at den lille prinsessa som ble døpt hadde på seg en dåpskjole som jeg strikka for over 30 år siden. Bilder kommer senere!

Pinnsvinets eleganse og heia Ålesund!!

         Under pinnsvinets ikke akkurat gjestmilde og innbydende overflate finnes et ømt, smidig, elegant, tilpasningsdyktig og klokt vesen. Pinnsvinet er i dette tilfellet Reneé, en 54 år gammel enke og en av de få gjenværende portnerkonene i Paris. Totalt usjarmerende og uinteressant, mener hun om seg selv; redd for å få sparken, selv etter 27 år, dersom beboerne i luksusleilighetene oppdager at hun har kunnskaper mer enn de fleste. Reneé dyrker derfor - i smug - sin kjærlighet til litteratur og musikk, kunst og filosofi. Utad bruker hun piggene for alt de er verd, og er påpasselig med påminnelser om at hun er enkel, diskret og ubetydelig. Den første som mistenker at Reneé ikke er helt den hun utgir seg for, er 12 år gamle Paloma, datter i en av snobbefamiliene, som fra å ville ta livet av seg, finner mer og mer mening med verden i sine samtaler med Reneé. Fremfor alt er det den nye beboeren, Kakuro, en styrtrik japansk industrimagnat, som får Reneé til å tre ut av pinnsvindrakten. Romanen er delt inn i korte kapitler som veksler mellom Reneés og Palomas fortellerstemme. 12-åringen Paloma deler sine dype tanker og dagbok over verdens bevegelser med oss, mens Reneé fremfører sine iakttakelser med frydefull kombinasjon av underfundig klokskap, skarphet og sosial satire, breddfulle av humor og varme. Denne romanen gjør deg både trist og glad og trist igjen, for så at du blir glad, på nytt. Klokere kan du også bli, gjennom Reneés betraktninger; det være seg om Mozart, Tolstoj eller japansk kultur. Pinnsvinets eleganse har siden den ble utgitt i Frankrike ligget på toppen av bestselgerlistene i over ett år, er nå solgt til 30 land og er trykket i utrolige 700.000 eksemplarer. Forfatteren ble i 2007 tildelt Den franske bokhandlerprisen for romanen.




Ja,ja, så ble det seier igjen.Hipp hurra!  Overhørte en mann si etter kampen:- hvorfor satt vi egentlig her og såg på? Snåsamannen fortalte jo hvem som ville vinne.-  Ikke det at jeg er så veldig interessert, men jeg må vel innrømme at jeg så på mobilen da jeg satt på ferga sånn ca.kl. 14, måtte liksom vite hvem som leda....
Helga er snart over, men det er ikke alle julemessene. Det er vel egentlig nå det starter, så det blir noen lørdager nå fremover....koselig er det i allefall. Og så kommer advent, og alt det koselige den tiden fører med seg. Jeg gleder meg. Holder på med litt hjemmelaga julegaver, jeg får vel vente med å vise det til den 25.12

Her  er det et babyteppe, jakke og lue som jeg har strikka  til lillejenta.
Ha ei god uke,