Nålebinding

                                    Man skal jo prøve og  ta vare på de gamle teknikkene,                                                                                  så jeg har hatt meg et lite kurs i nålebinding.
                                                         På ull.no står det:

Nålebinding er en eldgammel masketeknikk, som hovedsakelig ble benyttet til småplagg som votter og sokker. Arkeologiske funn viser at nålebinding har vært vanlig i Norge og resten av Norden i middelalderen. I løpet av 1600- og 1700-tallet fikk strikking gradvis fotfeste, og fortrengte nålebindingen, som nesten holdt på å dø helt ut. I dag er nålebinding igjen i ferd med å bli et populært håndarbeidsfelt.

Til nålebinding bruker man en flat nål av bein eller tre, og garn av ull. En nålebinder ved å lage en løkke og drar nål og tråd gjennom. Knuten som blir dannet blir ikke strammet, men danner den neste løkken. Nålebinding gir eit mer slitesterkt resultat enn strikking, men er noe mer tidkrevende. 

Teknikken kan blant annet brukes til å lage sokkar og vottar.

                                                   

                                      Resultatet av kurset  ble pulsvarmere og en liten veske, med litt broderi.

                                                       Det blir nok mer av denne sorten,                                                                                                                          for til høsten skal vi ha studiering i nålebinding i husflidslaget. 

                                                       Og jammen er det kjekt også!

Hexagon crochet + hairpin lace

                                            Eller hexagonhekling og gimping. ☺
                                             Det begynte med denne  dukkejakka.

                                     Fikk så lyst til å prøve meg på en jakke til med selv.
         For den som ikke har prøvd seg på en slik hexagonjakke,  så begynner man altså sånn:

                    

                                  Og når man hekler rundt og rundt, og øker i hjørnene,
                                   så blir det til slutt slik som denne underlige stjerna
                          Må ha to slike " stjerner"                   

                    

                              "Stjernen" brettes slik                                                                  Nå har man arm og bol ☺                                                                                                                                  Jeg valgte å hekle sammen skulder/armsøm slik at det ble som en luftmaskerekke langsgående på yttersiden.                                                                                        

Jeg heklet noen rader ekstra på for-og bakstykke, for å få den passelig ☺,og også nederst på jakken.    Så gimpet jeg en remse, og heklet den sammen med de to bakstykkene.  Gimpet så flere remser til forkant/hals, nederkant og ermer.

Og så... et par lange pulsvarmere, så kan jakken være både med lange armer, og halvlange!

Dette var så spennende at jeg må gjøre noe lignende, men annerledes!

Prøv du også!

Sarah Lark og hekling

                         
Vil på det varmeste anbefale denne boken! Jeg emigrerte fra England til New Zealand en gang på 1800-tallet sammen med hovedpersonene her, det virket iallefall slik. Forfatteren drar oss med, jeg var i sauefjøsen, ble skitten på skjørtekanten, og red bortover i full galopp! (som om jeg kan ri!) Boken gir innblikk i historien til NewZealand, til maorene, og måten deres å leve på, hvordan det var å komme til landet som emigrant. Jeg var lei meg da boken var slutt, men svært glad da jeg oppdaget at det var den første i en triologi! Boka kom ut i 2013
Jeg leste den som lydbok ☺ ikke så uvanlig det, for da kan jeg gjøre andre ting ved siden av.  Og denne gangen var det å montere en heklet jakke med gimpede kanter, + pulsvarmere

Den er ferdig nå, men har glemt å ta bilde.
Kommer i morgen.

Jeg er forresten i gang med bok nr.2,
Maorienes sang