Det står bak på boka:
Marion Flint lever alene i et lite hus ved kysten av New Zealand. Hun arbeider deltid som lege i den nærmeste byen.
En dag møter hun den lille maorigutten Ika. Det oppstår et uvanlig vennskap mellom den tause guttungen og den eldre kvinnen. Hans blotte nærvær og ikke minst hans spørsmål, vekker minner som hun altfor lenge har unngått.
Marion vender tilbake til barndommen hos morfaren på Åland, en trygg tid som altfor brått ble avbrutt da hun måtte flytte til Stockholm. Hun minnes morens voldsomme ekteskap som ble avsluttet så dramatisk med at begge søsknene ble bortadoptert. De mistet all kontakt – helt til de uventet møttes tretti år senere. Et møte som fikk uante konsekvenser i begges liv.
Syntes kanskje at starten var litt treig, men etterhvert ble det vanskelig og legge fra seg boka. Handligen foregår i fortid og i nåtid, men det er lett og henge med. Vi er innom omsorgssvikt og barnevern, og folk som "ikke ser hva som skjer "
En sterk, rørende og vakker bok!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar