Nålebinding

                                    Man skal jo prøve og  ta vare på de gamle teknikkene,                                                                                  så jeg har hatt meg et lite kurs i nålebinding.
                                                         På ull.no står det:

Nålebinding er en eldgammel masketeknikk, som hovedsakelig ble benyttet til småplagg som votter og sokker. Arkeologiske funn viser at nålebinding har vært vanlig i Norge og resten av Norden i middelalderen. I løpet av 1600- og 1700-tallet fikk strikking gradvis fotfeste, og fortrengte nålebindingen, som nesten holdt på å dø helt ut. I dag er nålebinding igjen i ferd med å bli et populært håndarbeidsfelt.

Til nålebinding bruker man en flat nål av bein eller tre, og garn av ull. En nålebinder ved å lage en løkke og drar nål og tråd gjennom. Knuten som blir dannet blir ikke strammet, men danner den neste løkken. Nålebinding gir eit mer slitesterkt resultat enn strikking, men er noe mer tidkrevende. 

Teknikken kan blant annet brukes til å lage sokkar og vottar.

                                                   

                                      Resultatet av kurset  ble pulsvarmere og en liten veske, med litt broderi.

                                                       Det blir nok mer av denne sorten,                                                                                                                          for til høsten skal vi ha studiering i nålebinding i husflidslaget. 

                                                       Og jammen er det kjekt også!