En nydelig sang vil jeg gi deg i kveld, sunget av en med en  nydelig stemme, nemlig Josh Groban
Jeg er på fote igjen, etter masse forskjellig.  Ser at mange titter innom i løpet av en dag, og det er veldig koselig. Skulle ønske du ikke var så anonym ☺ Men velkommen er du, uansett ♥

I dag var jeg en tur ut igjen, godt med frisk luft for et tungt hode. Var en stund en ekornfarmor, så var vi på dinosaurjakt, vi ble fanget av isen, ja, guttene har god fantasi☺ Alt var bare fryd og glede. Ute er det masse å finne på, det fine er at man ikke trenger hjelpemidler. Naturen har alt.
Ha en god førjulsmandag.♥

Da jeg såg ut av vinduet i dag tidlig, så var det ikke en sky på himmelen. Bare klart (og kaldt) og snart ville sola titte frem. Fjellene bare lå der og venta på de første strålene. Inne er det tente lys....

Jeg tenkte at jeg skulle dele en sang med deg... Skulle det bli  My Lord what a morning....                    A perfect day, eller? Det ble en annen, nemlig denne, og her  kan du høre den. Susan Boyle synger ikke alle versene, du tar resten, iallefall leser dem. Ha en fortsatt fin dag, håper jeg.


The First Noel, the Angels did say                                  
Was to certain poor shepherds in fields as they lay
In fields where they lay keeping their sheep
On a cold winter's night that was so deep.
Noel, Noel, Noel, Noel
Born is the King of Israel!

They looked up and saw a star
Shining in the East beyond them far
And to the earth it gave great light
And so it continued both day and night.
Noel, Noel, Noel, Noel
Born is the King of Israel!

And by the light of that same star
Three Wise men came from country far
To seek for a King was their intent
And to follow the star wherever it went.
Noel, Noel, Noel, Noel
Born is the King of Israel!

This star drew nigh to the northwest
O'er Bethlehem it took it's rest
And there it did both Pause and stay
Right o'er the place where Jesus lay.
Noel, Noel, Noel, Noel
Born is the King of Israel!

Then entered in those Wise men three
Full reverently upon their knee
And offered there in His presence
Their gold and myrrh and frankincense.
Noel, Noel, Noel, Noel
Born is the King of Israel!

Then let us all with one accord
Sing praises to our heavenly Lord
That hath made Heaven and earth of nought
And with his blood mankind has bought.
Noel, Noel, Noel, Noel
Born is the King of Israel!

                                             ♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥
                    Kjennskap har utviklet seg til vennskap, til KJÆRLEIK! (det ordet er finere enn kjærlighet)
Før helga var jeg ikke helt fortrolig med denne maskina, nesten litt redd den, iallefall dersom en av trådene røk. Nå kan det ryke der det vil, jeg åpner opp, rydder i floken uten bruksanvisning!!, merk dere det, dere som bruker og erte meg fordi jeg leser bruksanvisning. Det er bra litteratur, det, skal jeg si dere. 
ja, jeg var altså på kurs i helga, i overlock. Og lærte masse. Fantastisk lærer, Tove Fevang. Det visste jeg igrunnen fra før, var en gang på et ukeskurs på Holmen Gård med henne som kursholder.
Vi tredde maskin, og vi tredde maskin  mange ganger, til det ikke var skummelt lenger.☺
Og vi sydde prøvelapper i øst og vest, små og store, og hadde det veldig kjekt. så kjekt at vi har planlagt en syhelg i januar, uten lærer.

Her er noen av prøvelappene...

En genserprøvelapp i pingvinstoff. Noen fikk veldig lyst på noe med pingviner på da lillebroren fikk strikket pingvindress. Så da ble det en genser. Så en fleecelueprøvelapp..., en gullstjernedukprøvelapp som er kantet  med rullefald i gulltråd☺, masse små prøvelapper og et chiffongskjerf-sjalprøvelapp. En litt smal løperprøvelapp i et annet stjernestoff ble også sydd..... og lånt ut før det ble avbildet.
Nå skal jeg ikke sy prøvelapper på en stund. Men sy skal jeg....


 

 Pingviner ser så koselige ut synes jeg, derfor falt jeg for denne dressen i et strikkeblad. Mottakeren har ikke fått den enda, så den blir avbildet på golvet.
Den er strikket i Dalegarn, Freestyle. Jeg strikket dressen uten hette, men med hjelmlue og votter til.

En liten "anmeldelse" av en stor bok, en murstein av en bok.
Margaret Atwood er en forfatter som jeg kjenner lite til, iallefall foreløbig. Hun har skrevet  masse:  lyrikk, romaner, barnebøker, tegneserier og TV produksjoner,m.m

Er nesten ferdig med denne, og  boka leses med øynene, denne gang ! Det tok litt tid før jeg var "inne" i boka, men så er her også  to bøker i en,..... på en måte.

Jeg-personen i romanen, 83 år gamle Iris Chase Griffen  forteller om sitt og sin søster Laura liv, deres skuffende liv. Det er klart fra starten at Lauras død ikke var et uhell, men et nøye planlagt selvmord. Hun etterlater seg et manuskript som senere blir utgitt som boka “Den blinde morderen”.
Lauras bok fortelles parallelt som den ytre historien, og i denne boka inni boka får vi høre om to  som møtes i hemmelighet: en ung kommunist  og en velstående jente som søker en flukt fra livet sitt.
Iris, som i nåtiden er en bitter gammel dame, oppsummerer livet og omstendighetene som førte til Lauras dødsfall i håp om at barnebarnet hun ikke har sett på mange år en gang skal få lese familiehistorien.
Iris minnes tilbake til sin og Lauras oppvekst etter første verdenskrig, som døtre av en rik fabrikkeier i provinsen som mister formuen under depresjonen. Det er på denne tiden jentene møter den unge, drapsmistenkte kommunisten Alex, som  er inspirasjon for Lauras bok.
Deretter, p.g.a. fabrikkens konkurs, blir Iris giftet bort til farens konkurrent. Iris er ung, naiv og snusfornuftig og vet at faren kun ønsker å sikre døtrenes framtid.  Iris sin  mann, Richard, og hans søster Winifred  arrogante og ufyslige, av nyrik overklasse.  Iris er tilpassningsdyktig, og klarer  å finne en slags identitet i det overfladiske, kalde miljøet hun lever i. Laura har derimot kommet i konflikt med svogeren sin. Så bygger det seg opp til en konflikt som får større konsekvenser enn noen av personenen klarer å håndtere.
Ja, ja, det er bare og lese den, så får du vite mer...... det er over 600 sider... Jeg vet ikke slutten jeg heller, og kommer ikke til å fortelle når jeg er ferdig med boka.

God søndag ♥

                           Avlang frokost, enda lenger en avlang kaffekos etterpå.
Har bare kaffekopp, strikkepinner, fjernkontroll og pc innen rekkevidde, og slik må jeg ha det en stund.
Det lader en del av batteriene. Slo på  TV, det er ikke ofte, og hva ser jeg?  Ikke bare de heseblesende, stivt- foran-seg-seende skiløperne, nei, jeg ser snø og sol og DEILIG VINTERVÆR♥ Inne er det levende lys, og i magen (tror det er der) kjenner jeg en ørliten snart-jul-følelse♥♥ For første gang i år.                     Alt dette maset om jul som starter i butikkene rett etter sommerferien, det gir ikke meg noe annet en irritasjon.
Og det er julemessetid. Googlet ordet julemesse. Fant da "Julemarked, også kjent som Christkindlmarkt, Christkindlesmarkt, Christkindlmarket, og Weihnachtsmarkt, er et gatemarked i tilknytning til julefeiringen i advent, hovedsakelig de fire ukene forut for julaften. Disse markedene oppsto i Tyskland og Østerrike, men blir nå holdt i mange andre land."
"Julemarkedenes historie strekker seg tilbake til senmiddelalderen i de tysktalende delene av Europa. Markedet i Dresden er et av de eldste og ble holdt første gang i 1434."  Så det er en gammel tradisjon.
Leste også at populære attraksjoner var julekrybbe, håndskårne nøtteknekkere, brente ristede mandler og myke pepperkaker, fruktkake, gløgg m.m  Også leker, bøker og julepynt.
Så da vet vi det...
Det er ørten annonser i avisene hver helg nå, og julemesser er koselig. Det er bare det at det er for få helger nå i november, så nesten alle må ha messe på samme lørdag. Det er sikkert slitsomt og kjøre fra messe til messe, og man blir nok like stiv i blikket som disse skiløperne. Men man må jo få med seg minst en messe, eller?  Hvem har bestemt, og hvor står det at messer bare må være på en lørdag?  Annenhver dag hadde vært bedre, da kunne vi rekke over masse. Kjøpe masse gaver og kaker, og slippe og gå i disse kjedelige butikkene. Jeg har ikke vært på messe i år, har vært opptatt av andre og viktigere ting. (Hva kan det være da...) Vet ikke om det er flere julemesser i år, eller om jeg er ledig da, (oj oj oj,) vet i allefall at neste helg skal jeg på kurs, og det gleder jeg meg veldig til. Referat kommer. Men tilbake til messer, jeg har masse messeminner, (måtte bare utheve). Fra den tiden jeg var aktiv, (ha-ha-ha, nå høres jeg ut som en gammel dame, og det er jeg) og sydde og strikket og heklet og.... ALT.
Her er noen av minnene

 Håndarbeidsforslag ☺ Ta frem garnrester  og sett i gang.

Var en tur her i dag, og fant da denne flotte lyktestolpen. Ellers så var denne raggetassen litt koselig

Gobble, gobble eller noe sånt

Men hvor er resten av bonden?

Jeg såg han ikke, desverre. Men det var mye fint på gården, både inne og ute. Absolutt anbefalt et besøk.
Flott sandstrand også, så det blir nok familieutflukt hit til sommeren.

ETTERLYSNING

Er det noen i Blogglandia som har dette mønsteret, og kanskje kan dele det med meg? Husker ikke om det var Drops eller Idena eller noe annet. Men en strikkebok/hefte var det.
Har mistet eller kastet det,  eller gjemt det på et lurt sted, ikke vet jeg. Når sant skal sies, og det skal det jo, så er det fryktelig lenge siden jeg strikket dette. Strikket veldig sakte, og gutten som skulle ha den vokste altfor fort. Han er nå 23, denne er ca. 8 år størrelse ☺ Litt flaut, men skitt au ☺ Nå er den tiltenkt et barnebarn.

Nok en bok av Margaret Skjelbred er " innabords", og med stor glede.
Aller først en stor takk til  deg, kjære kollega,  som gjorde meg kjent med denne forfatteren. Dette er den fjerde boka jeg leser, heldigvis er der flere. Anbefaler igjen  bøkene AndreaD, Gulldronning,perledronning, Mors bok- sort er hun, men dog yndig.
 Og nå denne........



Går det an å si at noe er godvondt? Det er et ord jeg vil bruke om denne boka. Margaret Skjelbred er fantastisk god til å skrive om det sarte barnesinnet så fullt av følelser. Hun henter mye fra eventyr, og fra rim og regler. Og fra den strenge, pietistiske menigheten som hun vokste opp i.

Hva gjør et barn når verden med et slag faller sammen? Det gjemmer seg bort. Det samler hemmeligheter. Alva er åtte år. Den livsglade faren er død, og moren flytter med Alva og Søster tilbake til foreldrehjemmet hun måtte forlate da hun giftet seg utenfor Menigheten. Her møter Alva en verden preget av streng gudsfrykt, av forbud og fortielser. Og av mange hemmeligheter. Hva gjør bestemor i bringebærskogen? Hvem er Vakkermannen? Og hvorfor ler mamma aldri mer? Hvem er jenta som Alva finner spor etter på gården?
Historien beveger seg mot en skjebnesvanger hendelse, som vil prege Alva for resten av livet.
I Du skal elske lyset avslører den gamle Alva hemmelighetene for det nye barnet som så uventet kommer inn og snur livet hennes på hodet nok en gang. Det handler om veien fra mørke mot lys. Det handler om et barns enestående evne til å overleve.
Boka kom ut i 2011. Anbefales på det varmeste. Finnes som lydbok.

Det er november, og kaktusen blomstrer

                            Trivselen er stor på syrommet, det vises her.
En lite kravstor plante som bare har stått i vinduskarmen, og så plutselig eksplodert i knopper.
                             Nå har den fått plass i stua så alle kan få nyte den.

Dette skjerfet ble ferdig i går. Det er strikka i Angorina Lux. Et veldig enkelt mønster
En omgang med kast og to sammen (+ kantmasker), og den andre omgangen er det bare vrangt.
Og det er ikke noe hokus-pokus med den kanten nede ( eller avfellinga), det bare blir sånn.
Her er et lignende skjerf som jeg strikket tidligere, bare med annet garn. Husker ikke hvilket.

Denne ble også  ferdig i går.

 Denne vesten er strikket i 2-tråds merino garn fra Nøstebarn, og etter oppskrift fra boka Strikk til Nøstebarn. Jeg syntes den var litt smal, så i stedet for å sy den sammen i sidene, så heklet jeg den sammen.

Mandagen er så vidt begynt, snart ny dag og ny uke og nye muligheter.                                            Ønsker deg en god uke.♥

Tenk og ha et bokfort.♥

Kunne krype inn her, legge seg på en madrass og bare lese og lese og lese......
Dette fortet fant jeg på biblioteket i Trondheim. Det biblioteket var flott det!
Dagens " bokanmeldelse" er Mors bok, Sort er hun, men dog yndig av Margaret Skjellbred.
Forfatteren av bl.a. Andrea D og Gulldronning, perledronning, disse har jeg skrevet om før........
Jeg hørte Mors bok,  forfatteren selv leste.  Jeg både smilte og og fikk tårer i øynene mange ganger, og jeg unner mange denne flotte opplevelsen det er å høre denne boka.
Noen har sagt dette om boka:

Tidssprang er et av de effektive fortellergrepene til Margaret Skjelbred. Hun veksler mellom å være en memorerende forfatter som skildrer egen barndom til å bruke sin egen barnestemme og sitt eget blikk på verden som lita jente. Dette gir variasjon og dynamikk i boka.

	Margaret Skjelbred skriver med imponerende ærlighet, direkte og åpent om foreldre som «valgte den smale sti»  Forfatteren går forsiktig til verks, hun unnskylder seg overfor den døde moren, og hun skriver rørende om hennes alderdom, da hun er tydelig merket av Alzheimer og ikke lenger er i stand til å erindre.  Hun er på sitt beste når hun beskriver barnets opplevelser, følelsen av å være utenfor og måtte skille seg ut.

Det har blitt en betagende, tvers igjennom ekte og direkte vakker bok, på mange måter annerledes enn de fleste barndomsbiografier jeg har lest. Mest av alt har den partier som ligner på den legendariske barndomsromanen «Veien til verdens ende» av Sigurd Hoel, men Margaret Skjelbreds praktstykke er faktisk enda sterkere og vakrere enn den, og i motsetning til Hoels, autentisk. (...) Margaret Skjelbred har for lengst fått en stor lesergruppe. Med «Mors bok» får hun garantert mange, mange flere."


Ja, ja, da er det bare og lese den!  Jeg holder på med Du skal elske lyset.

En UFO er ferdig

Jeg har produsert ufoer i mange år.  Ikke bare i stoff, men også garnufoer er det en del av på mitt arbeidsrom. Men dette året har jeg gått til angrep på disse sakene som skjuler seg både her og der. Gleden over å få dem ferdig, ja, den er stor.  Her er en av dem. Kvadratene lå ferdigsydd leeeenge før jeg fant ut hva jeg ville med dem.

En høstløper ble det. Den er håndapplikert, frihåndsquiltet, og jeg har lagt inn en effekttråd i det mørke rektangelet.

                   ☺  Nå står det noe rosa på menyen, nemlig et prinsesseteppe. ☺

                                        Måtte bare vise et av verdens vakreste sted.
                                                            Ytre søre, mot Stad.

Denne ullbuksa vil forhåpentligvis bli god og ha på i kalde dager i barnehagen.

Den er strikket i Sisu.

Garnet har ligget lagret i .....år. Så da regner jeg med at den blir ekstra varm☺

Tvillingnål istedet for Coverpro

42 kr. istedet for 5290 eller noe sånt. Det er vel penger spart, eller hva?

Opplegg med tvillingnål. For meg er det bra nok.

                                      Nå er det bare å få tid til å sy flere.
                Stoffene ligger og venter.  Og så gleder jeg meg over å ha spart over 5000 kr. 
               Jeg ønsker meg en strikkemaskin, og nå er den ikke så langt unna som før.

Historien starter i 2011. Journalisten Leah, og  noen andre, kommer over noen mystiske brev funnet på en ukjendt soldat i en grav i Belgia. Hundretusener mistet livet der under første verdenskrig. 
Leah blir nysjerrig, og vil finne  ut mer om denne soldaten og den som skrev brevene til han.

Så er vi tilbake  til 1911, i England.
I Berkshire lever presten Albert Canning, og kona Hester, et stille liv. Men alt endrer seg da den nye tjenestejenta Cat Morley kommer. Den unge, beinharde og bitre Cat som har sittet i fengsel for å ha deltatt i opptøyer for kvinners stemmerett. Nå blir hun altså tjenestejente på prestegården.
Så kommer  den sjarmerende Robin Durrant, teosof. Han blir etter hvert ”husgjest” på prestegården. Lenge. Altfor lenge, syntes mange. Og mange ting blir forandret der i gården da. Og alt var slett ikke til det bedre.
Vi beveger  oss altså frem og tilbake i tid. Oppleseren ( det var lydbok, ja) var god og høre på, så jeg anbefaler absolutt denne (lyd) boken.

                                      Visste du at 2012 er Egner-året?

                                         Det er 100 år siden han ble født. 

"Thorbjørn Egner var en allsidig kunstner. Han var tegner, grafiker, scenograf, dramatiker, visekomponist og forfatter. Han illustrerte som oftest sine egne bøker," stod det i en omtale jeg leste.
 

Marcus og jeg fant disse da vi hadde kosetur  til biblioteket i dag.

Skoleelever hadde laget store bilder/tepper,  av Hakkebakkeskogen og Kardemommeby, og jammen var Karius og Baktus der også. Synes disse var kjempefine!

Søndagskveld og snart leggetid. Ja, for jeg må ha litt lydbok i kveld også. Holder på med Kathrine Webb`s  Det du ikke ser. Skal komme tilbake og fortelle om den senere.
Har vært i Bergen i helga. Bodde her, nen hadde ikke med fiskestang. Kunne bare ha åpnet vinduet mitt og tatt inn middagsfisken.

Jeg var mest sammen med en ettåring. Vi kosa oss veldig. Gikk på tur i regnvær, og i sol. Var på bokhandel og kjøpte denne

Fin bok som alle små barn bør eie og bite på. Finnes altså i slitesterk papirtype, eller kartong, eller hva det nå heter.
Farmor ble sulten, så vi gikk på Egon. Tenkte at den lille prinsessen kunne få grøt der, vi hadde jo med oss både vann på termos, og skål med grøtpulver. Men bildet her taler for seg selv! ☺

Ønsker deg som er innom en god mandag, hva du nå enn skal gjøre.

....og nede i vår hage der står et epletre...

Igjen så ligger en flott høstdag bak oss. Nydelig!
Jeg har hatt fri fra arbeid og vært sammen med denne jenta her,
og vi har plukka plommer, nam nam. Det skal bli masse godt syltetøy.

En nydelig høstdag ligger bak oss. Håper du som leser dette nå har hatt en fin helg. Vi har hatt besøk av et barnebarn på nesten ett år, og vi har kosa oss masse, både inne og ute.
Det har naturlig nok, ikke vært så mye tid på syrommet i det siste, så derfor viser jeg frem noe "gammelt"

 Et lignende  bilde  såg jeg en gang  på R-Sy Steen i Trondheim.  De hadde ikke mønster, det måtte jeg finne på nett.  Jeg bare måtte ha det, så 15 min etter at jeg kom hjem var det kjøpt og lastet ned.  Her er da mitt resultatet. Kan tenke meg og sy mer  på denne måten.
Appliscape heter  det og  det er både maskinbroderi og patchwork.  Nå henger bildet i glass og ramme i gangen.

 Dette henger i en annen gang.
 Laget dette veggopphenget  til en av guttene mine og hans fru, og det var ikke dette året!
 Tror det var mønster fra Anne B Finnestad, men er ikke helt sikker...
 

Gulldronning, perledronning

 Hvor skal jeg begynne når jeg nå skal fortelle om denne boka? Samme forfatter som har skrevet AndreaD.  Den boka har jeg  skrevet litt om i et tidligere innlegg.

Jeg har lest denne boka  som lydbok, noe som jeg ofte gjør. Det er så flott med lydbøker, for ørene blir ikke påvirket når tårene renner.
Innlesere  av lydbøker er det stor forskjell på. Janne Kokkin er en svært god innleser.
Men tilbake til denne boka  Gulldronning, perledronning 
Jeg er SÅ glad for at jeg hørte denne boka, og den kommer til å sitte i tankene lenge. 
Vakker, gripende, urovekkende, sterk historie,  et eventyr av en fortelling, spennende som en krimroman, grusom, en vond og brutal historie, men samtidig så utrolig vakkertrist. 
Dette er hva mange andre har sagt om boka, og den er virkelig alt dette.
Så til historien: Vi er innom tre generasjoner. Det et morfar Håvard, datteren Liv og datterdatter Signhild.

 Den voksne Signhild sitter ved sengen til morfar som ligger for døden. Her forteller hun sin historie og hans. Hun nøster i trådene og forteller fra den sommeren hun var sju år.  Vi er på den lille plassen Berget, tidlig på 60-tallet. Her bor morfar og lille Signhild. Og det er bare de to, katten, hønene og hanen. (Vil du vite hvorfor så må du lese boka.) Det er mye eventyr her, gjennom morfars historier om troll, askeladder, gode hjelpere, konger og tusser, får vi lese om den lille, målbundne prinsessen som morfaren tar med inn i Berget og prøver å gjøre frisk og talefør igjen. For det er ved å gå lengst inn i det mørke berget og drepe det store, stygge trollet som bor der, at man kan komme ut i dagen igjen og bli fri....

·       

 Hvor skal vi hen, morfar, kjære, vene morfar, hvor skal vi hen?
- Vi skal helt inn i det dypeste fjellet, jenta mi.
- Men jeg vil ikke dit, morfar, det bor et farlig troll der!
- Vi skal dit likevel, det er den veien vi må gå for å komme ut i lyset igjen

Gulldronning, perledronning, hør nå litt på meg.
Vil du være kjæresten min,
så skal du få en kåpe fin,
av fløyel og gull, med perler full.
Diddeli, duddeli deia, sola skinner på heia.

Utdrag fra boka:

Idag må alt bli annerledes

Han vet at tiden er kommet. Det er ikke noen vei utenom. Ingen historier kan beskytte dem lenger, ingen ensomhet lukke dem inne, ham og barnet, i den vernende kokongen av glemsel som han så omsorgsfullt har spunnet rundt dem.

I mer enn to år har han spunnet. Tynne, sterke tråder av kjærlig omsorg og levende fortalte historier, viklet med forsiktige hender rundt barnebarnets pludrende liv. Som en silkeorm når den spinner og spinner sine hvite tråder til en perfekt formet oval. Nå er det på tide å vikle henne ut igjen, og tanken på det får svetten til å renne, der den allerede renner rikelig fra før av den fysiske anstrengelsen.

Han må trå opp alle bakkene. Bildet av barnet på trappa, slik han så det da han snudde seg for siste gang, før en fjellrabbe visket synet vekk, driver ham til å stå på pedalene, med en kraft som av og til får bakhjulet til å slure litt i den løse grusen. Bildet har fulgt ham på den susende ferden ned til bygda og butikken, mens sykkelen skrenset i svingene av den hasardiøse farten, og vinden fikk tårene til å piple horisontalt fra øyekrokene og bakover til ørene. Ved kjøpmannens disk kunne han fortsatt kjenne dem, tårene som for lengst var tørket, men som hadde etterlatt en kjølig berøring, som et forsiktig trykk av brillestenger. Det hadde fått ham til å tenke på et kvinneansikt, rammet inn av brunt hår og med alvorlige, kanskje bebreidende - nei, ikke bebreidende, aldri, aldri bebreidende - øyne bak runde brilleglass. Minnet hadde vært kort og intenst, men så tydelig at ansiktet et øyeblikk hadde svevd i rommet over kjøpmannsdisken, mellom alskens nyttige og unyttige ting som hang i kroker oppe under taket. Et lite øyeblikk hadde kvinneansiktet fortrengt det indre bildet av barnet på trappa. Men nå er det borte, for dette ansiktet er et bilde som hører de søvnløse nettene til, ikke de arbeidsomme dagene, de er barnets.

Han runder fjellrabben, hivende etter pusten, det flimrer for synet av den voldsomme anstrengelsen, han har pulsen som et regelmessig, dunkende svosj i ørene. Men nå kan han svinge beinet bakover, i en bue over setet, bagasjebrettet med de fastsurrede posene og de fullstappede sykkelkurvene og stige av, for nå ser han barnet, gudskjelov! han ser henne, hun sitter på trappa som hun gjorde da han dro til butikken.

Hun sitter på trappa og stirrer mot svingen, mot ham, og han kan kjenne utålmodigheten hennes, kan kjenne at den på det nærmeste er oppbrukt, og hva vil skje da? Hva vil skje den dagen han ikke lenger greier å tro på at hun blir sittende slik han forlater henne, om sommeren ute på trappa, om vinteren i lesestolen, den store, brune lenestolen ved vinduet? Tør han gå fra henne da? Vil han en gang oppleve at et av skrekkbildene han er så plaget av på vei opp de tunge bakkene, blir virkelig?

Barnet livløst på bakken etter et fall fra lønnetreet eller fra låvebrua. Barnet i brønnen, flytende langsomt rundt med ansiktet ned og håret som drivende gress inne i halvmørket under den pyramideformede hvelvingen. Barnet tråkket i hjel av den viltre stutekalven som stirrer så sørgmodig, så aldeles fri for skyld, og legger hodet kjælent på skakke over treplankene i kalvebingen. Barnet skåldet av varmt vann eller dødelig forbrent av forbudte fyrstikker, trass i alle hans nitide forholdsregler.

Eller bare den tomme trammen. Barnet som ikke sitter der når han runder fjellrabben, som ikke sitter og venter, endeløst tålmodig midt i sin sitrende, utålmodige forventning om bløte karameller og en spennende historie.

En dag, har han tenkt, når han har stanset opp i et øyeblikks utladning, etter å ha tatt inn det beroligende synet av barnet på trammen. Når han har latt kroppen falle fram over albuene på   sykkelstyret og hvilt hodet tungt på underarmene i de dyrebare sekundene før hun får øye på ham, har han tenkt: - En dag må alt bli annerledes. Denne gangen tenker han, mens han løfter den dødstunge armen og vinker før han leier sykkelen videre: - I dag må alt bli annerledes. Nei, ikke alt. Noe. 

Hør den, du går virkelig glipp av noe stort viss du ikke gjør det.