tirsdag 20. november 2012

En liten "anmeldelse" av en stor bok, en murstein av en bok.
Margaret Atwood er en forfatter som jeg kjenner lite til, iallefall foreløbig. Hun har skrevet  masse:  lyrikk, romaner, barnebøker, tegneserier og TV produksjoner,m.m
Er nesten ferdig med denne, og  boka leses med øynene, denne gang ! Det tok litt tid før jeg var "inne" i boka, men så er her også  to bøker i en,..... på en måte.

Jeg-personen i romanen, 83 år gamle Iris Chase Griffen  forteller om sitt og sin søster Laura liv, deres skuffende liv. Det er klart fra starten at Lauras død ikke var et uhell, men et nøye planlagt selvmord. Hun etterlater seg et manuskript som senere blir utgitt som boka “Den blinde morderen”.
Lauras bok fortelles parallelt som den ytre historien, og i denne boka inni boka får vi høre om to  som møtes i hemmelighet: en ung kommunist  og en velstående jente som søker en flukt fra livet sitt.
Iris, som i nåtiden er en bitter gammel dame, oppsummerer livet og omstendighetene som førte til Lauras dødsfall i håp om at barnebarnet hun ikke har sett på mange år en gang skal få lese familiehistorien.
Iris minnes tilbake til sin og Lauras oppvekst etter første verdenskrig, som døtre av en rik fabrikkeier i provinsen som mister formuen under depresjonen. Det er på denne tiden jentene møter den unge, drapsmistenkte kommunisten Alex, som  er inspirasjon for Lauras bok.
Deretter, p.g.a. fabrikkens konkurs, blir Iris giftet bort til farens konkurrent. Iris er ung, naiv og snusfornuftig og vet at faren kun ønsker å sikre døtrenes framtid.  Iris sin  mann, Richard, og hans søster Winifred  arrogante og ufyslige, av nyrik overklasse.  Iris er tilpassningsdyktig, og klarer  å finne en slags identitet i det overfladiske, kalde miljøet hun lever i. Laura har derimot kommet i konflikt med svogeren sin. Så bygger det seg opp til en konflikt som får større konsekvenser enn noen av personenen klarer å håndtere.
Ja, ja, det er bare og lese den, så får du vite mer...... det er over 600 sider... Jeg vet ikke slutten jeg heller, og kommer ikke til å fortelle når jeg er ferdig med boka.

Ingen kommentarer: