Hvorfor har vi ikke Stof og stil??????

Jeg bare spør.☺ I Oslo og Drammen har de hver sin butikk, de kunne vel ha greid seg med en på deling, eller? Sørlendingene har en i Kristiansand, bergenserne har, ja, og så trønderene. Tenk om vi kunne hatt en i Møre og Romsdal, helst i Ålesund, men jeg er villig til å reise til Molde.
Jeg besøkte altså trønderne sin butikk nå på lørdag. Jeg var sikkert litt av et syn der jeg vandra inn, stod midt på gulvet og bare så og så til øyet ble stort og vått, og haka datt lenger og lenger ned. Som om jeg ikke har sett så masse stoff før....... Og jeg ville bare ha og ha og ha.....
Jada, det ble brudd på innkjøpsstoppen. men jeg tror jeg var fornuftig. Ingen lappestoffer denne gang

To rester av LilleMartine, kjekt og ha. Så litt genserstoff til de søte små.
Prøver for tiden og bli godvenner med overlock maskinen min, og jo mere vi er sammen, jo gladere vi blir (i hverandre) Selv om vi krangler litt innimellom.
har hatt denne maskinen en stund, men lite brukt. Nå blir det altså gensersying.
Her er den første.

Den er nesten ferdig. Mangler sømmen nede, på armene og rundt halsen. Her kan kanskje DU hjelpe meg?  Hvordan får jeg et fint opplegg på genseren, slik som på ferdigkjøpte? Jeg vet at med en Coverpro så kan jeg sy proffe sømmer, og en Coverpro står veldig langt oppe på lista. Men kanskje får jeg en "proff" søm med overlocken eller den andre symaskina? Tvillingnål og elastisk søm? Har ikke hatt tid til å prøve. Råd mottas med stor takk☺

Linda Olsson

   Forfatteren av Taushetens konsekvenser og La meg synge deg stille sanger.                                       Disse bøkene har jeg anbefalt på det varmeste før, og denne boka kommer på samme lista.
Det står bak på boka:
 Marion Flint lever alene i et lite hus ved kysten av New Zealand. Hun arbeider deltid som lege i den nærmeste byen.
En dag møter hun den lille maorigutten Ika. Det oppstår et uvanlig vennskap mellom den tause guttungen og den eldre kvinnen. Hans blotte nærvær og ikke minst hans spørsmål, vekker minner som hun altfor lenge har unngått.
Marion vender tilbake til barndommen hos morfaren på Åland, en trygg tid som altfor brått ble avbrutt da hun måtte flytte til Stockholm. Hun minnes morens voldsomme ekteskap som ble avsluttet så dramatisk med at begge søsknene ble bortadoptert. De mistet all kontakt – helt til de uventet møttes tretti år senere. Et møte som fikk uante konsekvenser i begges liv.

Syntes kanskje at starten var litt treig, men etterhvert ble det vanskelig og legge fra seg boka. Handligen foregår i fortid og i nåtid, men det er lett og henge med. Vi er innom omsorgssvikt og barnevern, og folk som "ikke ser hva som skjer "

En sterk, rørende og vakker bok!

Hodefoting

Det er alltid like fasinerende og flott med barns første "hodefoting". Idag var jeg vitne til Benjamin`s første. Det rare er at alle, iallefall de fleste, lager sin første  tegning av et menneske på samme måte. Hode, med øyne, nese og munn, så hender og føtter ut i fra hodet. 
Samme kunstneren sitter her og hjelper til.

Vi fikser gardinene på rommet hans, og dette ble resultatet

Et gammelt bord ble pusset og grunnet, skal begynne et nytt liv i Trondheim. Gjenbruk er en flott ting.
Ha en god søndag!