Hovedpersonen, Miriam Vree, som
under et ferieopphold i Afrika mister alt da en hensynsløs diamanthandler overfaller familien hennes. Miriam blir holdt fanget av denne diamanthandleren, adskilt fra ektemannen og sønnen. Hun er i en av leirene til denne mannen, lever på en måte godt til tross for at hun er fanget. På en eller annen måte har hennes viten om diamanter kommet frem, så hun er med å undersøker disse edelstenene når de kommer inn i leiren. På den måten får hun også treffe en del folk. Hele tiden er det ene spørsmålet der, hvor er sønnen og mannen hennes? Lever de? Under et angrep på leiren klarer Miriam og flykte. Hun kommer sammen med andre flyktninger, tidligere barnesoldater, men nå har Miriam mistet hukommelsen. Hun vet ikke hvem hun er, hva hun heter, men disse barna tar seg godt av henne. Fra diamantgruvene i Namibia til flyktningeleirene i Tanzania kjemper Miriam for å vinne tilbake hukommelsen sin, friheten sin og troen. Og leter etter mannen og sønnen. Barnas tillit merker henne for livet – hun får øyne som ser og et hjerte som forstår.
Så er det Lille Løve som forteller sin historie, en gutt uten navn, foreldre, identitet, det er mektig, vondt og rørende.
En roman som man blir rørt av. Og opprørt. Anne de Graaf har besøkt og bodd i flere flyktningeleirer syd for Sahara. Hun har hatt samtaler med tidligere barnesoldater, foreldrene deres, traumeterapeuter og medarbeidere fra UNICEF, og gjennom dette har hun skapt flere av bokens personer.
Ha en strålende søndag, hva du enn gjør. Jeg skal ikke gjøre det helt store idag, er helt og fullstendig utslitt etter gårsdagens flyttesjau. Glemmer at jeg ikke er 30 lenger. Holder på, og står i, og jeg er veldig takknemmelig for at jeg har helse til det. Men nå er det godt at det er gjort, og veldig gledelig at en fin leilighet står og venter på en flott jente som snart er ferdig med jobben i Trondheim, og som skal flytte/ har flyttet, nærmere☺
Her var vi 
