Trondheimstur igjen,

og på turen ble jeg ferdig med denne boka. Den anbefales!

Det er to historier i boken, som knyttes til hverandre etter hvert;
Hovedpersonen, Miriam Vree, som
under et ferieopphold i Afrika mister alt da en hensynsløs diamanthandler overfaller familien hennes. Miriam blir holdt fanget av denne diamanthandleren, adskilt fra ektemannen og sønnen. Hun er i en av leirene til denne mannen, lever på en måte godt til tross for at hun er fanget. På en eller annen måte har hennes viten om diamanter kommet frem, så hun er med å undersøker disse edelstenene når de kommer inn i leiren. På den måten får hun også treffe en del folk. Hele tiden er det ene spørsmålet der, hvor er sønnen og mannen hennes? Lever de? Under et angrep på leiren klarer Miriam og flykte. Hun kommer sammen med andre flyktninger, tidligere barnesoldater, men nå har Miriam mistet hukommelsen. Hun vet ikke hvem hun er, hva hun heter, men disse barna tar seg godt av henne. Fra diamantgruvene i Namibia til flyktningeleirene i Tanzania kjemper Miriam for å vinne tilbake hukommelsen sin, friheten sin og troen. Og leter etter mannen og sønnen. Barnas tillit merker henne for livet – hun får øyne som ser og et hjerte som forstår.
Så er det Lille Løve som forteller sin historie, en gutt uten navn, foreldre, identitet, det er mektig, vondt og rørende.
En roman som man blir rørt av. Og opprørt.  Anne de Graaf har besøkt og bodd i flere flyktningeleirer syd for Sahara. Hun har hatt samtaler med tidligere barnesoldater, foreldrene deres, traumeterapeuter og medarbeidere fra UNICEF, og gjennom dette har hun skapt flere av bokens personer.

Ha en strålende søndag, hva du enn gjør. Jeg skal ikke gjøre det helt store idag, er helt og fullstendig utslitt etter gårsdagens flyttesjau. Glemmer at jeg ikke er 30 lenger. Holder på, og står i, og jeg er veldig takknemmelig for at jeg har helse til det. Men nå er det godt at det er gjort, og veldig gledelig at en fin leilighet står og venter på en flott jente som snart er ferdig med jobben i Trondheim, og som skal flytte/ har flyttet, nærmere☺
    

Hardangersøm og svartsøm....?

En gang for lenge, lenge  siden broderte jeg. Og da mener jeg med nål og tråd. Nå syr jeg med maskin, enten det heter stitchery eller maskinbroderi.  Det er sjelden jeg broderer, hadde vel et broderusk her for en tid siden, et såkalt stichery, sydd for hånd. Men disse to dukene broderte jeg altså da jeg var ung!

Fant dem igjen etter et anfall av rydding. De har vært lite brukt, men nå,....... tror jeg..

Dette kalles svartsøm, tror jeg.

                           

 

Se den fine hullfalden☺

Her er det hardangersøm, husker at jeg slet veldig med utklipp og det å sy stolpene. Hadde følelsen av aldri å bli ferdig. 

 Nå er det bare å stryke dem pent, og dekke på med fine kopper.

Vi skal ikkje sove bort sumarnatta, ho er for ljos til det,

og det er vel akkurat det jeg gjør nå, nemlig sover ikke bort sommernatta, selv om det er arbeidsdag i morgen også. Sove kan vi gjøre til høsten.

Har hatt en fin kveld ute i en bunkers,(iallefall deler av en), var sammen med en gjeng likesinnede.
Det var masse god prat, grilling, litt mygg, cruiseskip, dessert, kaffe og sjokolade, men den gode sommerkveldvarmen uteble. Men pytt-pytt, hva gjør vel det, man har jo ull og fleece.

 KOS karamellpudding med kremtopping☺☺☺☺

Her var vi                  

Akvariet 

 

Cruiseskipa kom, den ene etter den andre. 5 stk var det i kveld

                         

       

Og alle var enige om at det hadde vært en koselig kveld.

Ferdig, ferdig ,ferdig

 Onsdag kveld var det gjort.
61 maskinbroderte bokmerker er nå levert!

61 elever ved en ungdomsskole får et bokmerke av læreren.
Håper de leser ei bok av og til, så bokmerket kan komme til nytte.

 Og jeg er så heldig at jeg har fått sittet ved symaskina, og laget disse bokmerkene, (- 4, som læreren laget), og hørt på denne lyden som fryder et hjerte, og som gir rekreasjon og påfyll.
Jeg har lært om prosjekter In-The-Hoop, og kommer til å lage flere ting på den måten
                                                        Hjertefryd av symaskinlyd

                    Boken er herved anbefalt, selv om den ikke handler om bokmerker.

                       Jeg satt barnevakt i går kveld, og da dukket disse to opp                       

Den største, han Amandus, strikket jeg i 1980, til min førstefødte.  Trodde ikke at han eksisterte lenger, denne Amandusen. Ser at han har mistet litt på overkroppen, det har liksom seget litt ned. Det gjør vel det når man blir litt gammel ☺ Han var iallefall høyt elsket og trofast.
Den minste laget jeg i 2005, til mitt første barnebarn. Artig  å finne dem igjen.
Nå er det helg, og godt er det. Ingen store planer, og det passer meg bra. Skulle forresten få masse planter til Drømmehagen i morgen.                                                              Ha en flott helg!!!

17 timer med bok på øret.

Da har jeg også lest den tredje boken av Kathrine Webb, eller nærmere bestemt, hørt! Den som leste for meg var Cathrin Gram, som er en svært  bra oppleser ☺
Den første boken, Arven, kom i 2010,
Det du ikke ser, kom i 2011,
En sang fra fortiden kom i 2012.
To parallelle fortellinger er det i denne boken. En fra fortiden, og en fra nåtiden, og vekslingen mellom da og nå er enkel og uanstrengt.
Vi er i Dorset, i 1937, og her møter vi den 14 år gamle Mitzy, og den grusomme moren hennes. Mitzy bruker mesteparten av dagene til husarbeid, samle urter og å gå langs stranden. Forfatteren skriver så levende at vi hører bølgene, og vi kjenner lukten av løpestikke og mynte.
Mitzy møter en kunstner som vil tegne henne, hans to døtre og deres mor. Og Mitzy føler for første gang at noen verdsetter henne...
60 år senere holder gallerieier Zach på å nesten gå konkurs på flere måter.  Han er svært interessert i maleren Charles Aubrey. Zach har bilder i galleriet av denne kunstneren, og holder også på å skrive en bok om denne mannen, men uten særlig fremdrift.
Han drar til Dorset for å finne ut  hva som egentlig skjedde med maleren og  hans familie.

«En besettende lesereise ... før du vet ordet av det, er du i strekklesningsmodus.» Berit Kobro, VG
«En uforglemmelig bok ...» Woman & Home