Nå har jeg lyst til å lese masse, og reise.....

Historien er om en baptistfamilie fra Georgia, om å overleve, og gjøre det beste ut av livet. Mor, Orleanna, og døtrene Rachel, Leah, Adah og Ruth May. Disse er også fortellerne i boken. Og faren, "Vår Far", Nathan, han var der også, selvsagt. De reiste fra en trygg tilværelse der de kom fra, og til en helt annen der de kom. De måtte til med bagasjeslanking, for de fikk ikke med seg mer en hver sine 20 kg. Overskuddsbagasjen festet de på kroppen, under mange lag med klær. ( Dette var i 1960-årene) De kom til Kilanga, i Kongo, langt inne i jungelen. Fortellerne forteller fra sitt ståsted, og ut fra deres alder. "Hvis folk er sultne, hvorfor har de så store, fete mager da?" og " det er ingen her som har noe særlig tenner" - Ruth May, 5 år. " "Halleluja, og lang over ammunisjonen! Gjester til middag! Og det en ungkar, uten tre koner, eller en for den saks skyld. Han har til og med alle fingrene i behold, begge øynene og føttene, og det er stedets definisjon på en virkelig drømmeprins." Rachel, ca.15 år. " Tvillingsøsteren min, Leah og jeg, er identiske i teorien, slik alle i teorien er skapt i Guds bilde. Leah og jeg begynte livet som fullkomne speilbilder, samme mørke øyne og kastanjebrune hår. Men jeg er en vanfør skapning, og hun er forsatt fullkommen. Å, jeg kan lett forestille meg det embryiske slumpetreffet: Der lå vi, la la la, sammen i magen, da Leah plutselig snudde seg og utbrøt: Adah, du er for treig. Nå tar jeg all næringen og fortsetter. Hun ble sterk og jeg ble svak.( Ja, Jesus elsker meg) Og slik skjedde det, i vår mors mages Eden, at jeg ble kannibalisert av min søster." Adah, 14 år. Jeg tror jeg likte best hennes fortellinger, og den måten hun fortalte det på. Og Ruth Mays. Adah er skarp, leser mye, men snakker ikke. Hun leser en bok først fra begynnelsen til slutt, så fra slutt til begynnelse. Og det var det mange eksempel på i hennes fortellinger. Vi følger dem gjennom mange dager, uker, måneder og år i et land som rives i filler politisk, og der de daglig må kjempe mot sult, sykdom og ville dyr. Til de til slutt ikke orker mer.... Les den, den er kjempegod! Lang, ja, over 600 sider, men veldig godt skrevet av en som var i Kongo som barn sammen med sine helsearbeidende foreldre.


Jeg vil reise tilbake til  Russland,har lyst til Island og Mongolia. Men siden det ikke blir noe reising med det første, så har jeg funnet frem masse bøker som du ser på bildet her. Jeg har lyst til å lese masse..... men får jeg tid?  Skal ta meg tid til det. Og så er det mulig å gjøre flere ting samtidig. Høre en bok mens man strikker eller stryker, og kanskje sette på broderimaskinen også?
I dag har jeg vært sint og frustrert!!! Det handler om hus, så er du ikke interessert, så behøver du ikke klikke deg inn på hussiden min.
Ellers så har jeg begynt og se etter denne. ....Det er mykje som kjem fram når snøen forsvinn......
                Jeg sydde en løper med snøklokker. Den ser du på quiltesiden.

Det har blitt lengre dager...

Har du sett det? Jeg såg det i går, og det gleder meg.
Snart er det IKKE mørkt både når jeg reiser på jobb, og fra jobb. Våren er i sikte!!!!
Har ikke så mye på hjertet i dag, har skrevet litt på hus-siden, og noen bilder på quilting.
Ellers har mange reist etter julefeiringa, kjenner det litt tomt, da. Men med mail, sms og skype, m.m, så er ikke verden så stor. Ha en fin kveld!

Godt nyttår!

Lurer på om noen har savnet meg..... Jeg har jo ikke blogget siden 14.desember. Det er mange grunner for det. For det første så kom det masse snø(en eller annen gang før jul) som da la seg på en midletidig internettkabel, så den rauk. Feilmelding, henvendelser i øst og vest for å få ordne dette, jo, det tok jeg meg personlig av. Jo da, det skal være ordnet i løpet av neste virkedag, innen kl.20. Naive, godtroende meg trodde dette. Og dette svaret fikk jeg tre ganger, så var det plutselig for mye snø til å gjøre noe med det. Heldigvis finnes det noe som heter mobilt brebånd, og det hadde bl.a.min kjære. Så ble det juleferie og mange i huset, og kø foran det mobile brebåndet. Det orket ikke jeg, dessuten var det faktisk litt forskjellig som måtte ordnes før jul, og "orken" min har vært laber. En venninne av meg døde rett før jul, og det har satt sitt preg på mye. Perspektivet vart plutselig litt annerledes. Mange tanker på dem som sitter igjen....på alt det som var, og ikke var.
Her i heimen har vi ellers hatt en fredelig og god jul. Fint vær, god mat, gode bøker,( noe som minner meg om at jeg må anbefale noen...) godt med familien sammen..Og nå nærmer det seg jobbstart. Mandag kl.08, ja,ja, .
Det skal egentlig bli veldig godt å komme i gang igjen med hverdagen. Og på mandag er vel snekkerne på plass igjen også, forhåpentligvis. Ser at det var i starten på desember at det siste bildet av huset ble tatt, det er alt for gale.... mye har skjedd. Skal knipse noen bilder i morgen......tror jeg. Men først skal jeg ha alle mine barn og svigerdøttre og barnebarn her i morgen til middag. Koooooselig!